Gatas skrekk...

Etter en runde gjennom gamle album så fant jeg ut at det er lite, eller rettere sagt ingen bilder av min lille pusefrøken her inne. Derfor var det på tide med en endring her. Når sant skal sier så er det vel ikke helt riktig å kalle denne svarte og hvite pelsen liten, for i realiteten så er hun diger. Det er gjerne ikke så rart for kattene blir gjerne slik når farskapet kan føres tilbake til en Maine Coon.

Min katt er en slik pusekatt som en ber småungene som kommer på besøk ikke klappe. Ikke for det..., hun er brelete til tusen. Problemet er bare det at en aldri kan vite hvor lenge hun er villig til å beherske seg. Tingene endrer seg nemlig fort, fortete enn en rekker å trekke til seg hånden for å si det slik....

Kongen, eller rettere sagt dronningen på haugen...

Renslighet er en dyd...